Nepal, et land i omveltning

Nepal er et land i omveltning.Både politisk, og kirkelig. Den interne konflikten i landet, mellom kongen på den ene siden, og maoistene på den andre siden, preger landet, i innenrikspolitikk, og i utenrikspolitikk.
Jeg var så "heldig" å være i Nepal den 1. februar i år (2005), da kongen kuppet makten "igjen". Kongen ønsker å kvitte seg med maoistproblemet så raskt som mulig noe som da skulle være landets regjerings oppgave. Men ifølge kongen gikk ikke denne prosessn raskt nok. Så den 1. februar gikk han til det skritt å avsette statsministeren, og andre regjeringsmedlemmer, for så å sette seg selv inn som statsminister. De fleste politiske ledere ble fengslet, eller satt i husarrest. For å hindre demonstrasjoner, og offentlig motstand mot seg selv.
Kongen ville styre med jernhånd, og den første uken etter dette "kuppet", så stengte han av telefon, internett, og annen kommunikasjon. Er dette gjort etter menneskerettighetene?FN var inne i situasjonen og kritiserte kongen kraftig. Og de fikk svar fra kongen om at han skulle gi seg selv tre år på å gi landet et demokratisk styre igjen, og han mente at gjennom å gå til de drastiske skritt som han gjorde, så ville det bli bedre for den allmenne nepaleser. Han lovte at iløpet av de første 100 dagene skulle det være en merkbar forskjell.
Det skjedde ikke!
I Kathmandu, hovedstaden, hvor vi bodde, merket man lite til det som skjedde. De første to dagene var det spent, men ellers gikk livet som normalt. (mye på grunn av at politiske ledere satt fengslet, og alle som så mye som prøvde å ty til offentlig motstand, ble umiddelbart fengslet de og). Men ute på landsbygda merket man forandringen. Militæret var i hyppige sammenstøt med den maoistiske geriljan, som har kontrollen på store deler av Nepal, siden største delen av Nepal består av landsbygda.
Kirkelig sett gikk dette også utover de lokale menighetene rundt omkring i landet. (dette så vi og ble fortalt gjennom besøk i Okhaldhungha, øst i Nepal). Dette hadde nok startet før også, men maoistene stengte kirker, så de kristne som er der måtte gå enda lenger for å komme til gudstjeneste eller andre kristne aktiviteter. Dette er en stor fysisk konsekvens for de kristne i Nepal, men samholdet, og forholdet deres imellom, og deres forhold til Gud fikk jeg inntrykk av at ble kraftig forsterket. For selvom man måtte gå 5 timer istedenfor 2 eller tre, så gikk man de 5 timene for å komme til kirken. Eller for å treffe folk i hjemmene sine.
Nepal er et land i omveltning. Og historien, eller dramatikken i det Nepalesiske politiske systemet er enda ikke slutt. Det er en stund til det er gått tre år, og kongen skal ha satt inn igjen et demokratisk styre. Hvordan skal det gå kan man spørre seg. Men interssant skal det bli å se.
-kylling-